Stikkord: VG

Som vanlig kom VG sin Vektklubb med sine tips til å lykkes med slankingen i januar, og som vanlig ser dette ut til å forvirre folk. Hvert fall for en kostholdsveileder med kunnskap om faste og erfaring med lavkarbo… La oss ta det punkt for punkt.

Vektklubbens artikkel om «4 slankestrategier som ikke funker».

1. Du hopper over måltider
I utgangspunktet kan det høres ut som en god idé å droppe måltider for å spare kalorier.
Likevel kan konsekvensen bli at du hiver i deg alt du kommer over når kvelden kommer fordi både kroppen og hjernen er sulteforet på energi.
Hopper du over et måltid, kan du føle deg mer sulten når du først skal spise og du ender kanskje opp med å spise mer enn du ellers ville gjort.

Mitt svar: Selv om man hopper over et måltid betyr ikke det at kroppen og hjernen er sulteforet på energi når kvelden kommer. Å hoppe over et måltid er vel ikke det samme som å ikke spise hele dagen? Tenk på det engelske ordet breakfast, bryte fasten, det betyr ikke å hoppe over noe som helst. Man hopper ikke over frokost selv om man venter med å spise den til man er sulten.
Å føle seg sulten når man skal spise er bra, kroppen er klar for mat og maten smaker bedre!
Her handler det om å bestemme seg for hva man skal spise, og vite hva man trenger og hva som er sunt.
Planlegg, planlegg, planlegg.
Jeg bryter for eksempel fasten min med 3-4 egg, når jeg blir sulten mellom 10.-12.00 om dagen. Hvis jeg ikke er sulten før 13.00 spiser jeg da. Men jeg kaster ikke på en snickers og et polarbrød fordi jeg har «hoppet over et måltid», jeg vet jo hva jeg blir mett av…
Finn ut hva du trenger av kalorier, proteiner og fett på en dag, spis når du er sulten og til du er mett. Blir du for mett av det første måltidet spiser du mindre neste dag. Det er faktisk så enkelt.

2. For stort skille mellom hverdag og helg
Enten du skal ned i vekt eller ei, så vil det være gunstig å begrense inntaket av søtsaker, snacks og «junk food».
Det trenger ikke å bety at du ikke kan kose deg med favorittsjokoladen og potetgull. For mange kan det være en motivasjon å holde seg unna denne type snacks i hverdagen, for så å nyte litt lørdagsgodt eller en ekstra god middag i helgen.
Likevel er det smart å planlegge slik at du på forhånd vet hva du skal spise og omtrentlig hvor mye. Blir det mye ekstra til måltidene både fredag, lørdag og søndag, er det stor sjanse for at vinningen går opp i spinningen.
Det er ikke farlig eller helseskadelig å unne seg det vi ser på som «kosemat» av og til. Noen liker å spise en bit sjokolade hver dag, andre vil heller ha en litt større mengde til helgen.
Har man stort sett et sunt kosthold er det plass til mat man spiser bare fordi det smaker godt.

Mitt svar: Her er jeg i utgangspunktet enig med påstanden, jeg nyter gjerne en biff eller en osteaften midt i uka, med vin til! Det jeg tenker er at folk bør revurdere litt hva «junk food» er. Spiser man lavkarbo slipper man for det første dette suget etter junkfood, fordi det er så mye godt å spise uten/med lite karbohydrater. Man kan lage løkringer, sprøstekt svor, sjokolade og alskens snacks som inneholder masse proteiner og metter som fy! Da får man ikke panikk og hopper i potetgullskåla når blodsukkeret faller fordi man har vært «flink» og spist vegetarpasta eller grovbrød. Et sunt (les: med lite karbo) kosthold smaker godt og fremstår som rene kosematen! 
Det er vanskelig å forstå denne drakampen som så mange har, med vekt, hverdag og helg, dårlig samvittighet etc.
Det er ikke noe godt liv å måtte spise «vond» og sunn mat 5 dager i uka og panikkspise godis i helga, er det vel?
Her bør man ta seg i nakken og finne ut hvordan man vil leve livet sitt. Hvis du trives med å spise slik du gjør men er misfornøyd med vekta, så får du finne ut hva som er viktigst for deg. 

3. Du går i lavkarbo-fella
Et lavkarbo-kosthold innebærer et redusert inntak av karbohydrater og økt inntak av fett og protein.
Mange opplever flere fordeler ved å spise på denne måten. Samtidig er det viktig å være bevisst på hvilke matvarer du spiser. Du tenker kanskje det er «ett fett» hva slags lavakarbo-matvarer du inntar, men det kan være store forskjeller når det gjelder næringsinnhold. Spesielt med tanke på type fett, vitaminer og mineraler.
Det er ikke noe tvil om at det å begrense inntak av matvarer rike på «raske karbohydrater» med sukker og fint mel kan forbedre kostholdet og gi gunstige helseeffekter for dem som har et høyt inntak av dette.
Men hvis du kutter ut alt av frukt og grønnsaker for å unngå karbohydrater, kan det føre til et dårligere kosthold.

Mitt svar: For det første: «lavkarbo-fella»? Hva i alle dager er det til holdning? For så å hoppe selvmotsigende inn i «Mange opplever flere fordeler ved å spise på denne måten.»…
Dette syns jeg er dårlig journalistikk av landets største avis. Det er helt klart at det er store krefter som står å stanger her.
Det skrives heller ikke noe om hvorfor å kutte ut alt av frukt kan føre til et dårligere kosthold… Vitaminer kan man få fra bær eller andre kilder, så det kan umulig være det. Det virker nærmest som propaganda!
Hvis du vil ha et sunt og stabilt kosthold, et balansert blodsukker og mye energi så er lavkarbo veien for de fleste. Ja det er unntak, men de aller fleste som kutter sukker og karbo merker god forskjell. Nå må snart myndighetene få øynene opp for dette å kutte ut mas om frukt, grovbrød og annet som ikke er gunstig for hverken vekt, blodsukker eller kroppen generelt. I mine øyne er frukt fint for barn – i moderate mengder. Egg, melkeproteiner som skyr, innmat som leverpostei, fet fisk osv. er selvfølgelig viktigere.
Visste dere at gjennomsnittshøyden til nordmenn minker? Samtidig som inntaket av protein? Ingen tilfeldighet.
Proteiner er byggesteiner, energi er fett. Det sier seg selv at dette er de viktigste næringsstoffene.

4. Du overvurderer kaloriforbrenningen på trening
Føler du at du trener og trener, men at det ikke gir ønskelig effekt på vekten?
Når målet er vektreduksjon må du ha et tilstrekkelig kaloriunderskudd over tid.
For mange vil det være enklere å kutte ned på kaloriinntaket ved å endre på matvanene, enn å forbrenne tilsvarende mengde kalorier gjennom å øke aktivitetsnivået.
Likevel er fysisk aktivitet et viktig verktøy du absolutt bør prioritere, men det er lett å tro at du forbrenner mer enn det du faktisk gjør på en treningsøkt.
Mange opplever også å bli mer sulten etter trening og som derfor unner seg litt ekstra med god samvittighet etterpå. Derfor er det fort gjort å gå på en kalorismell etter trening hvis man ikke er bevisst på valgene man tar.

Mitt svar: dette er jeg ganske enig i. Her tenker jeg at man skal ignorere hvor mye man forbrenner, ikke legge opp dagen matmessig etter hvor mye man har trent. Regn på hvor mange kalorier og proteiner du trenger med moderat aktivitet og hold deg til det, uansett treningsmengde. MEN, her er det viktig å kjenne etter. Blir du sliten og slapp må du justere opp, dette sier kroppen i fra selv om du lytter til den! Da snakker vi et ekstra egg for eksempel, eller en neve mandler, ikke en pakke med boller.
Folk flest lytter alt for lite til kroppen!
En annen faktor jeg nylig hørte av lege Torkil Færø er at vi har alt for mye hverdagsaktivitet. Vi bør bli litt flinkere til å ta oss ut (på trening) og så ligge rett ut i hvilemodus, akkurat som dyr. Som også vi er for øvrig. Folk blir utbrent av å løpe fra det ene til det andre, spise dårlig, trene dårlig, sove lite og dårlig… Tren hardere og hvil hardere, såkalt pulsvariasjon. (Stikk i strid med det journalisten anbefaler i artikkelen)
Det skal hvert fall jeg ta med meg inn i det nye året. Det er på tide å ta luren tilbake!

Ta gjerne kontakt på kostveileder@live om du ønsker kostholdsveiledning, eller les mer på www.kostholdsveiledning.com.